CONVERSATIONS IN NORWEGIAN

                                                      

     CONVERSATIONS IN NORWEGIAN 

Colloquial Norwegian: A complete language course (Colloquial Series) 
TO BUY THE BOOK FROM AMAZON : 

Colloquial Norwegian


SAMPLE:

LESSON 12
Togreiser
    Travelling by train

Dialogue: 


Håkon is booking a ticket at the railway station in Lillestrøm

HÅKON:             Jeg vil gjerne bestille en returbillett til Bergen.
BiLLETTØREN:  Med nattoget?
HÅKON:             Nei, men jeg må være i Bergen før klokken 15 i morgen.
BILLETTØREN:  Da må De ta 7.30 toget fra Oslo. Det er i Bergen klokken 14.07.
HÅKON:             Ja, det passer fint.
BILLETTØREN:  Nå skal jeg se om det er noe ledig. Røyker eller ikke-røyker?
HÅKON:             Ikke-røyker.
BILLETTØREN: Vil De ha vindusplass?
HÅKON:             Ja, gjerne. Er det forbindelse med tog fra Lillestrøm?
BILLETTØREN: Ja da.Det går tog minst hvert tiende minutt fra Lillestrøm til Oslo om morgenen.
                             De kan  for eksempel ta 6.47 toget.
HÅKON:              Hvor lang tid har jeg til å skifte tog i Oslo da?
BILLETTØREN:  De har 15 minutter.

Language in use

Norwegian words and phrases for travelling :

togtabell (en, -er) railway timetable
enkelbillett (en, -er), returbillett single ticket, return ticket
toget går fra the train leaves from
det ankommer it arrives at
toget (et, -) er i rute (en/ei, -r) the train is on time
hver hele time on the hour
hvert tiende minutt every ten minutes
plassbillett (en, -er) seat ticket
vindusplass (en, -er) window seat
kupé (en, -er) compartment
røyker (en, -e) smoker
ikke-røyker non-smoker
ha forbindelse (en, -r) med connect with
gå på, gå av get on, get off
skifte (-et, -et) change
er forsinket is late
spisevogn (en/ei, -er) dining car
sovekupé (en, -er) sleeper
Note: reise med tog, med buss, med fly, med båt, med bil or i bil

Telling the time
Phrases:
Klokken er fire. It’s four o’clock.
Hva er klokken? What time is it?
Den er fire. It’s four o’clock.

Book Description

Colloquial Norwegian provides a step-by-step course in Norwegian as it is written and spoken today. Combining a user-friendly approach with a thorough treatment of the language, it equips learners with the essential skills needed to communicate confidently and effectively in Norwegian in a broad range of situations. No prior knowledge of the language is required.

Key features include:

• progressive coverage of speaking, listening, reading and writing skills

• structured, jargon-free explanations of grammar

• an extensive range of focused and stimulating exercises

• realistic and entertaining dialogues covering a broad variety of scenarios

• useful vocabulary lists throughout the text

• additional resources available at the back of the book, including a full answer key, a grammar summary and bilingual glossaries
Balanced, comprehensive and rewarding, Colloquial Norwegian will be an indispensable resource both for independent learners and students taking courses in Norwegian
Colloquial Norwegian: A complete language course (Colloquial Series)

Norske Dialekter

Norske Dialekter

Å lære norsk er ikke så enkelt for en utlending. Dialektene kan skape stor forvirring. Det gjelder både uttale og ordvalg.

  LISTEN TO THE TEXT

Eksempel

Hvorfor trenger nordmenn alle disse ordene for å si det samme: «åssen», «kossen», «korleis», «kordan», «koss», «hvordan», og «hvorledes».

I alle språk finnes også sjargong. Det er uttrykk som brukes av en mindre sosial gruppe (subkultur): språket i en ungdomsgjeng, blant datafriker (nerder), i et fengsel, på en arbeidsplass, osv. Karakteristisk for slike uttrykk er at de betyr noe annet enn den gjengse meningen folk flest vil tillegge uttrykkene.

Når politiet kalles «purk», en narkotikasprøyte «et skudd» og innbrudd «et brekk», så er dette omskrivinger som gir brukerne et hemmelig kodespråk. Når slike ord blir allment kjent, er det forresten vanlig at det dukker opp nye ord. Problemet for en utlending er at disse ordene oftest ikke finnes i noen ordbok.

Slang er bruk av spesielle ord innenfor en gruppe mennesker med samme interesser, men disse ordene er ikke brukt av folk som står utenfor gruppen selv om de oftest forstår dem. Slangordene brukes av gruppen innenfor rammene av et ordinært språk. Når ord som «kis», «kjei», «sneip», «kult» og «kjipt» brukes i norsk, er det bruk av slang. Formålet er å gi rasistiske, humoristiske, eller andre effekter til språkbruken. Mange slangord har kort levetid.

Mange slangord kommer fra engelsk (kul, party, nerd, in, happy, cash, crazy, happy, babe, bitch, ugly, boring, hip).

De mest brukte positive slangordene er «kult», «fett», «spa», «rått», «supert», «stilig», mens de mest brukte negative slangordene er «dritt», «ræva», «kjipt», «jævlig», «stinker»

Skoleelevene i flerkulturelle klasser på Oslo østkant plukker fort opp ord fra andre språk. Særlig er ord fra språk som kurdisk, arabisk, persisk, urdu, punjabi og språk som tales på Balkan vanlig. Fenomenet er blitt kalt kebab-norsk fra 1990-årene. Også spanske ord har fått inngang og kalles caramba-norsk eller salsa-norsk.

Eksempel
– Amigo! Kommer det noen spa kæber? –Wallah, jeg lover, dette blir dritspa! – Kom, vi avor. Jeg må ha en gerro før det ringer inn! (Aftenposten 26.01.2002)

Ordliste på kebab-norsk og noen uttrykk på salsa-norsk (Østby 20051)

avor         (berbisk)                  stikke, dra
baosj        (arabisk)                  politi (egentlig sjef, hode)
chica        (spansk)                  jente
chico        (spansk)                  gutt
gerro        (spansk)                  røyk
kibbe        (Midtøsten)              skjulested
kæbe        (berbisk)                  jente, (egentlig hore)
lalle          (urdu)                      stjele
lø              (arabisk, kurdisk)    ikke, nei
puta         (spansk)                  jente (egentlig hore)
spa          (berbisk, kurdisk)     pen, bra
wallah      (arabisk, urdu)         ved Gud! (sverging)

Men det er ikke bare skoleungdom som må orientere seg i en språkbruk som er knyttet til en sosial gruppe. En nordmann som flyttet inn i en norsk bygd på Vestlandet ble snart klar over at det var nødvendig med mye lokalkunnskap for å forstå hva folk snakket om. En dag overhørte innflytteren følgende samtale mellom to naboer2 (Dahl 2001:90).

Eksempel
Karden er utrolig. Han setter på nibbå. De har klaget på ham flere ganger, men det var gummien som gjorde det slik at de begynte, så det hjelper ikke om de blir sure. Han bryr seg ikke om de i holen.

Det ble tydelig for den nyinnflyttede nordmannen hvor vanskelig det var å være innflytter i et lokalmiljø – når han ikke kjenner navn på personer og steder, og ikke kjenner til forholdene mellom dem. At samtalen foregikk på dialekt, gjorde ikke saken lettere. Med noen tilleggsopplysninger blir historien noe klarere:

Karden (er navnet på en ung mann) er utrolig. Han setter (fiskegarnet) på nibbå (Nibbå er den eldste og beste fiskeplassen i distriktet). De (eierne av Nibbå) har klaget på ham flere ganger, men det var gummien (Gummien var bestefar til Karden) som gjorde det (ordnet med fiskerett) slik at de (Kardens familie) begynte (å fiske der), så det hjelper ikke om de (eierne av Nibbå) blir sure. Han (Karden) bryr seg ikke om de i holen (Holen er gården som eier Nibbå).

Opplysningene i parentes gjør at vi i det minste forstår hva samtalen dreier seg om, men en dypere forståelse krever mer inngående kjennskap til lokalmiljøet. Det var vanskelig nok for en innflyttet nordmann; vi kan bare forestille oss hvor vanskelig det er for en utlending å få tak i de fortolkningsnøklene som trengs for å forstå dagligdagse samtaler på norsk.

Dialektene blir svakere

Dialektene blir svakere (1.50 min)

Vi snakker litt forskjellig, alt etter hvor vi bor. Dialektene er tale-varianter av det norske språket, som har utviklet seg rundt omkring. Her møter du Bø-dialekten i Telemark, som kanskje brukes mindre enn før. Språkekspertene mener at dialektene langsomt taper terreng, mens bokmålet overtar.

Uansett hvordan vi snakker, bruker vi ikke dialekt når vi skriver, for eksempel i leksene. Da skriver vi på ett av de to norske skriftspråkene: bokmål eller nynorsk.

• 1. Østby AE.  2005.  Kebabnorsk ordbok.
• 2. Dahl Ø.  2001.  Møter mellom mennesker: interkulturell kommunikasjon.

norskprøve 3

Du som skal ta norskprøve 3 må vite dette før prøven.

GENERELT OM NORSKPRØVE 3 :

Du får ikke bruke hjelpemidler på prøven, så du har ikke tilgang til ordbok eller andre oppslagsverk.
Prøven består av en muntlig del og en skriftlig del. De to delene kan tas uavhengig av hverandre. For at du skal bestå prøven må du bestå alle delene av testen.
Bestått prøve gir deg et prøvebevis.

Prøven skal måle språkferdighetene dine på et selvstendig nivå. Dette betyr at du må kunne forstå klar tekst og tale om kjente emner, og uttrykke deg klart og forståelig både muntlig og skriftlig.

I den muntlige delen skal du kunne fortelle og delta i en samtale. I skriftlig del inngår lese-, lytte- og skriveprøve. I lytte- og leseprøvene er de fleste av tekstene/oppgavene på nivå B1, noen er litt lettere og noen er litt vanskeligere.

Norsk språktest (etaten som leverer prøvene) har laget et vurderingsskjema til hvert prøvesett, som din besvarelse vurderes etter. Den skriftlige delen rettes sentralt, mens den muntlige delen rettes på prøvestedet.

LYTTEPRØVEN - skriftlig del av prøven
Her er målet med oppgaven at du skal forstå hovedpunktene og detaljene i korte samtaler som spilles av for deg. Den eller de som snakker vil snakke klart og tydelig om temaer som bør være kjent for deg. Temaene som presenteres kan være hentet fra arbeid, skole, hjem og fritid.

Lydopptakene som spilles av skal være ganske korte, og du får anledning til å høre opptakene to ganger.
Til hver lyttetekst er det et spørsmål som du skal svare på skriftlig. Stavefeil og grammatiske feil trekker ikke ned, så lenge det er tydelig at du har forstått teksten.

Lytteprøven kan ha opptil 26 spørsmål.

LESEPRØVEN - skriftlig del av prøven
Leseprøven skal måle om du kan forstå et hovedbudskap i en skriftlig tekst, og om du kan finne spesifikk informasjon i tekster knyttet til kjente emner, når språket er klart og innholdet strukturert. Leseprøven består av flere kortere og lengre lesetekster. Dette kan være offentlige brev, brosjyrer, private brev, kunngjøringer, avisartikler, litterære tekster og faktatekster.

Til hver lesetekst er det noen spørsmål som skal besvares skriftlig. Stavefeil og grammatiske feil trekker ikke ned, så lenge det er tydelig at du har forstått teksten.

Leseprøven kan ha opptil 28 oppgaver.

SKRIVEPRØVEN - skriftlig del av prøven
Skriveprøven skal måle om du kan uttrykke deg klart skriftlig. Denne delen av prøven har normalt to oppgaver. I en av oppgavene vil du bli bedt om å uttrykke din mening om en sak, og begrunne og forklare hvorfor du mener nettopp dette. I den andre oppgaven skal du skrive en fortellende tekst. Denne teksten skal vanligvis være litt lengre.

MUNTLIG DEL
Her vurderes din evne til å gi en enkel sammenhengende fremstilling om kjente emner og emner av personlig interesse, og evnen din til å bidra aktivt i en samtale om dagligdagse emner.

Den muntlige delen av prøven består av tre oppgaver (A, B og C). Oppgave A og C skal måle samtaleferdighetene dine, mens oppgave B er en individuell oppgave.

I oppgave A og C skal du vise at du kan innlede, opprettholde og avslutte en samtale, og at du kan uttrykke synspunkter og meninger, innlede en dialog med den du snakker med, be om forklaring på det du ikke har forstått og holde samtalen i gang hvis den går tregt.

I oppgave B skal du vise at du kan beskrive dine egne erfaringer, opplevelser, planer og liknende, fortelle en historie eller forklare meninger og handlinger.

På en ordinær Norskprøve 3 vil det alltid være tre oppgaver å velge mellom under hvert punkt (A, B og C).