CONVERSATIONS IN NORWEGIAN

                                                      

     CONVERSATIONS IN NORWEGIAN 

Colloquial Norwegian: A complete language course (Colloquial Series) 
TO BUY THE BOOK FROM AMAZON : 

Colloquial Norwegian


SAMPLE:

LESSON 12
Togreiser
    Travelling by train

Dialogue: 


Håkon is booking a ticket at the railway station in Lillestrøm

HÅKON:             Jeg vil gjerne bestille en returbillett til Bergen.
BiLLETTØREN:  Med nattoget?
HÅKON:             Nei, men jeg må være i Bergen før klokken 15 i morgen.
BILLETTØREN:  Da må De ta 7.30 toget fra Oslo. Det er i Bergen klokken 14.07.
HÅKON:             Ja, det passer fint.
BILLETTØREN:  Nå skal jeg se om det er noe ledig. Røyker eller ikke-røyker?
HÅKON:             Ikke-røyker.
BILLETTØREN: Vil De ha vindusplass?
HÅKON:             Ja, gjerne. Er det forbindelse med tog fra Lillestrøm?
BILLETTØREN: Ja da.Det går tog minst hvert tiende minutt fra Lillestrøm til Oslo om morgenen.
                             De kan  for eksempel ta 6.47 toget.
HÅKON:              Hvor lang tid har jeg til å skifte tog i Oslo da?
BILLETTØREN:  De har 15 minutter.

Language in use

Norwegian words and phrases for travelling :

togtabell (en, -er) railway timetable
enkelbillett (en, -er), returbillett single ticket, return ticket
toget går fra the train leaves from
det ankommer it arrives at
toget (et, -) er i rute (en/ei, -r) the train is on time
hver hele time on the hour
hvert tiende minutt every ten minutes
plassbillett (en, -er) seat ticket
vindusplass (en, -er) window seat
kupé (en, -er) compartment
røyker (en, -e) smoker
ikke-røyker non-smoker
ha forbindelse (en, -r) med connect with
gå på, gå av get on, get off
skifte (-et, -et) change
er forsinket is late
spisevogn (en/ei, -er) dining car
sovekupé (en, -er) sleeper
Note: reise med tog, med buss, med fly, med båt, med bil or i bil

Telling the time
Phrases:
Klokken er fire. It’s four o’clock.
Hva er klokken? What time is it?
Den er fire. It’s four o’clock.

Book Description

Colloquial Norwegian provides a step-by-step course in Norwegian as it is written and spoken today. Combining a user-friendly approach with a thorough treatment of the language, it equips learners with the essential skills needed to communicate confidently and effectively in Norwegian in a broad range of situations. No prior knowledge of the language is required.

Key features include:

• progressive coverage of speaking, listening, reading and writing skills

• structured, jargon-free explanations of grammar

• an extensive range of focused and stimulating exercises

• realistic and entertaining dialogues covering a broad variety of scenarios

• useful vocabulary lists throughout the text

• additional resources available at the back of the book, including a full answer key, a grammar summary and bilingual glossaries
Balanced, comprehensive and rewarding, Colloquial Norwegian will be an indispensable resource both for independent learners and students taking courses in Norwegian
Colloquial Norwegian: A complete language course (Colloquial Series)

Norske Dialekter

Norske Dialekter

Å lære norsk er ikke så enkelt for en utlending. Dialektene kan skape stor forvirring. Det gjelder både uttale og ordvalg.

  LISTEN TO THE TEXT

Eksempel

Hvorfor trenger nordmenn alle disse ordene for å si det samme: «åssen», «kossen», «korleis», «kordan», «koss», «hvordan», og «hvorledes».

I alle språk finnes også sjargong. Det er uttrykk som brukes av en mindre sosial gruppe (subkultur): språket i en ungdomsgjeng, blant datafriker (nerder), i et fengsel, på en arbeidsplass, osv. Karakteristisk for slike uttrykk er at de betyr noe annet enn den gjengse meningen folk flest vil tillegge uttrykkene.

Når politiet kalles «purk», en narkotikasprøyte «et skudd» og innbrudd «et brekk», så er dette omskrivinger som gir brukerne et hemmelig kodespråk. Når slike ord blir allment kjent, er det forresten vanlig at det dukker opp nye ord. Problemet for en utlending er at disse ordene oftest ikke finnes i noen ordbok.

Slang er bruk av spesielle ord innenfor en gruppe mennesker med samme interesser, men disse ordene er ikke brukt av folk som står utenfor gruppen selv om de oftest forstår dem. Slangordene brukes av gruppen innenfor rammene av et ordinært språk. Når ord som «kis», «kjei», «sneip», «kult» og «kjipt» brukes i norsk, er det bruk av slang. Formålet er å gi rasistiske, humoristiske, eller andre effekter til språkbruken. Mange slangord har kort levetid.

Mange slangord kommer fra engelsk (kul, party, nerd, in, happy, cash, crazy, happy, babe, bitch, ugly, boring, hip).

De mest brukte positive slangordene er «kult», «fett», «spa», «rått», «supert», «stilig», mens de mest brukte negative slangordene er «dritt», «ræva», «kjipt», «jævlig», «stinker»

Skoleelevene i flerkulturelle klasser på Oslo østkant plukker fort opp ord fra andre språk. Særlig er ord fra språk som kurdisk, arabisk, persisk, urdu, punjabi og språk som tales på Balkan vanlig. Fenomenet er blitt kalt kebab-norsk fra 1990-årene. Også spanske ord har fått inngang og kalles caramba-norsk eller salsa-norsk.

Eksempel
– Amigo! Kommer det noen spa kæber? –Wallah, jeg lover, dette blir dritspa! – Kom, vi avor. Jeg må ha en gerro før det ringer inn! (Aftenposten 26.01.2002)

Ordliste på kebab-norsk og noen uttrykk på salsa-norsk (Østby 20051)

avor         (berbisk)                  stikke, dra
baosj        (arabisk)                  politi (egentlig sjef, hode)
chica        (spansk)                  jente
chico        (spansk)                  gutt
gerro        (spansk)                  røyk
kibbe        (Midtøsten)              skjulested
kæbe        (berbisk)                  jente, (egentlig hore)
lalle          (urdu)                      stjele
lø              (arabisk, kurdisk)    ikke, nei
puta         (spansk)                  jente (egentlig hore)
spa          (berbisk, kurdisk)     pen, bra
wallah      (arabisk, urdu)         ved Gud! (sverging)

Men det er ikke bare skoleungdom som må orientere seg i en språkbruk som er knyttet til en sosial gruppe. En nordmann som flyttet inn i en norsk bygd på Vestlandet ble snart klar over at det var nødvendig med mye lokalkunnskap for å forstå hva folk snakket om. En dag overhørte innflytteren følgende samtale mellom to naboer2 (Dahl 2001:90).

Eksempel
Karden er utrolig. Han setter på nibbå. De har klaget på ham flere ganger, men det var gummien som gjorde det slik at de begynte, så det hjelper ikke om de blir sure. Han bryr seg ikke om de i holen.

Det ble tydelig for den nyinnflyttede nordmannen hvor vanskelig det var å være innflytter i et lokalmiljø – når han ikke kjenner navn på personer og steder, og ikke kjenner til forholdene mellom dem. At samtalen foregikk på dialekt, gjorde ikke saken lettere. Med noen tilleggsopplysninger blir historien noe klarere:

Karden (er navnet på en ung mann) er utrolig. Han setter (fiskegarnet) på nibbå (Nibbå er den eldste og beste fiskeplassen i distriktet). De (eierne av Nibbå) har klaget på ham flere ganger, men det var gummien (Gummien var bestefar til Karden) som gjorde det (ordnet med fiskerett) slik at de (Kardens familie) begynte (å fiske der), så det hjelper ikke om de (eierne av Nibbå) blir sure. Han (Karden) bryr seg ikke om de i holen (Holen er gården som eier Nibbå).

Opplysningene i parentes gjør at vi i det minste forstår hva samtalen dreier seg om, men en dypere forståelse krever mer inngående kjennskap til lokalmiljøet. Det var vanskelig nok for en innflyttet nordmann; vi kan bare forestille oss hvor vanskelig det er for en utlending å få tak i de fortolkningsnøklene som trengs for å forstå dagligdagse samtaler på norsk.

Dialektene blir svakere

Dialektene blir svakere (1.50 min)

Vi snakker litt forskjellig, alt etter hvor vi bor. Dialektene er tale-varianter av det norske språket, som har utviklet seg rundt omkring. Her møter du Bø-dialekten i Telemark, som kanskje brukes mindre enn før. Språkekspertene mener at dialektene langsomt taper terreng, mens bokmålet overtar.

Uansett hvordan vi snakker, bruker vi ikke dialekt når vi skriver, for eksempel i leksene. Da skriver vi på ett av de to norske skriftspråkene: bokmål eller nynorsk.

• 1. Østby AE.  2005.  Kebabnorsk ordbok.
• 2. Dahl Ø.  2001.  Møter mellom mennesker: interkulturell kommunikasjon.

norskprøve 3

Du som skal ta norskprøve 3 må vite dette før prøven.

GENERELT OM NORSKPRØVE 3 :

Du får ikke bruke hjelpemidler på prøven, så du har ikke tilgang til ordbok eller andre oppslagsverk.
Prøven består av en muntlig del og en skriftlig del. De to delene kan tas uavhengig av hverandre. For at du skal bestå prøven må du bestå alle delene av testen.
Bestått prøve gir deg et prøvebevis.

Prøven skal måle språkferdighetene dine på et selvstendig nivå. Dette betyr at du må kunne forstå klar tekst og tale om kjente emner, og uttrykke deg klart og forståelig både muntlig og skriftlig.

I den muntlige delen skal du kunne fortelle og delta i en samtale. I skriftlig del inngår lese-, lytte- og skriveprøve. I lytte- og leseprøvene er de fleste av tekstene/oppgavene på nivå B1, noen er litt lettere og noen er litt vanskeligere.

Norsk språktest (etaten som leverer prøvene) har laget et vurderingsskjema til hvert prøvesett, som din besvarelse vurderes etter. Den skriftlige delen rettes sentralt, mens den muntlige delen rettes på prøvestedet.

LYTTEPRØVEN - skriftlig del av prøven
Her er målet med oppgaven at du skal forstå hovedpunktene og detaljene i korte samtaler som spilles av for deg. Den eller de som snakker vil snakke klart og tydelig om temaer som bør være kjent for deg. Temaene som presenteres kan være hentet fra arbeid, skole, hjem og fritid.

Lydopptakene som spilles av skal være ganske korte, og du får anledning til å høre opptakene to ganger.
Til hver lyttetekst er det et spørsmål som du skal svare på skriftlig. Stavefeil og grammatiske feil trekker ikke ned, så lenge det er tydelig at du har forstått teksten.

Lytteprøven kan ha opptil 26 spørsmål.

LESEPRØVEN - skriftlig del av prøven
Leseprøven skal måle om du kan forstå et hovedbudskap i en skriftlig tekst, og om du kan finne spesifikk informasjon i tekster knyttet til kjente emner, når språket er klart og innholdet strukturert. Leseprøven består av flere kortere og lengre lesetekster. Dette kan være offentlige brev, brosjyrer, private brev, kunngjøringer, avisartikler, litterære tekster og faktatekster.

Til hver lesetekst er det noen spørsmål som skal besvares skriftlig. Stavefeil og grammatiske feil trekker ikke ned, så lenge det er tydelig at du har forstått teksten.

Leseprøven kan ha opptil 28 oppgaver.

SKRIVEPRØVEN - skriftlig del av prøven
Skriveprøven skal måle om du kan uttrykke deg klart skriftlig. Denne delen av prøven har normalt to oppgaver. I en av oppgavene vil du bli bedt om å uttrykke din mening om en sak, og begrunne og forklare hvorfor du mener nettopp dette. I den andre oppgaven skal du skrive en fortellende tekst. Denne teksten skal vanligvis være litt lengre.

MUNTLIG DEL
Her vurderes din evne til å gi en enkel sammenhengende fremstilling om kjente emner og emner av personlig interesse, og evnen din til å bidra aktivt i en samtale om dagligdagse emner.

Den muntlige delen av prøven består av tre oppgaver (A, B og C). Oppgave A og C skal måle samtaleferdighetene dine, mens oppgave B er en individuell oppgave.

I oppgave A og C skal du vise at du kan innlede, opprettholde og avslutte en samtale, og at du kan uttrykke synspunkter og meninger, innlede en dialog med den du snakker med, be om forklaring på det du ikke har forstått og holde samtalen i gang hvis den går tregt.

I oppgave B skal du vise at du kan beskrive dine egne erfaringer, opplevelser, planer og liknende, fortelle en historie eller forklare meninger og handlinger.

På en ordinær Norskprøve 3 vil det alltid være tre oppgaver å velge mellom under hvert punkt (A, B og C).

Norskprøve 2 og Norskprøve 3

En viktig del av både Norskprøve 2 og Norskprøve 3 er samtaletesten. Du skal starte en samtale og holde den i gang en stund, så det er viktig å tenke på disse punktene:

1) Presenter deg på en ryddig og ordentlig måte
"Hei, jeg heter....", "jeg kommer fra", "jeg er 38 år", "jeg har to barn" osv...
Hvis du merker at den andre personen trenger litt hjelp for å komme i gang kan du spørre hva han eller hun heter. " Hva heter du?"

2) Du skal snakke om deg selv, og fortelle hva du tenker og mener om temaet, men husk å stille den andre personen noen spørsmål også. En samtale foregår mellom to personer :)

3) Lytt aktivt til det den andre personen sier, og gi gjerne litt respons undervegs. Her kommer de nyttige småordene "jasså", "ja", "nei", "oi", "flott", "så morsomt", "så fint", "så bra" osv... " godt med.
Kommentarene dine skal vise sensor at du forstår hva som blir sagt, så ikke kom med kommentarer som ikke passer i sammenhengen.

4) Ha øyekontakt med den du snakker med. Prøv å ikke se på sensor.

5) Hvis det er noe den andre sier som du ikke forstår kan du gjerne be personen gjenta det han eller hun sa, forklare hva han eller hun mener eller be om mer informasjon.

6) Ikke bruk banneord!

Du kan øve deg på å bli en flink samtalepartner. Øv gjerne med noen du ikke kjenner så godt, for da blir samtalen nesten som prøven.

Lykke til!

MENNESKERETTIGHETENE

VERDENSERKLÆRINGEN OM MENNESKERETTIGHETENE

Universal Declaration of Human Rights

INNLEDNING Da anerkjennelsen av menneskeverd og like og umistelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden, -----------------------------------------da tilsidesettelse av og forakt for menneskerettighetene har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet, og da framveksten av en verden hvor menneskene har tale- og trosfrihet og frihet fra frykt og nød, er blitt kunngjort som folkenes høyeste mål, -----------------------------------------da det er nødvendig at menneskerettighetene blir beskyttet av loven for at menneskene ikke skal tvinges til som siste utvei å gjøre opprør mot tyranni og undertrykkelse, ----------------------------------------- da det er viktig å fremme utviklingen av vennskapelige forhold mellom nasjonene, ----------------------------------------- da De Forente Nasjoners folk i Pakten på ny har bekreftet sin tro på grunnleggende menneskerettigheter, på menneskeverd og på like rett for menn og kvinner og har besluttet å arbeide for sosialt framskritt og bedre levevilkår under større Frihet, ----------------------------------------- da medlemsstatene har forpliktet seg til i samarbeid med De Forente Nasjoner å sikre at menneskerettighetene og de grunnleggende friheter blir alminnelig respektert og overholdt, ----------------------------------------- da en allmenn forståelse av disse rettigheter og friheter er av den største betydning for å virkeliggjøre denne forpliktelse,

PREAMBLE Whereas recognition of the inherent dignity and of the equal and inalienable rights of all members of the human family is the foundation of freedom, justice and peace in the world, -------------------- Whereas disregard and contempt for human rights have resulted in barbarous acts which have outraged the conscience of mankind, and the advent of a world in which human beings shall enjoy freedom of speech and belief and freedom from fear and want has been proclaimed as the highest aspiration of the common people, ------------------Whereas it is essential, if man is not to be compelled to have recourse, as a last resort, to rebellion against tyranny and oppression, that human rights should be protected by the rule of law, -------------------Whereas it is essential to promote the development of friendly relations between nations, -------------------- Whereas the peoples of the United Nations have in the Charter reaffirmed their faith in fundamental human rights, in the dignity and worth of the human person and in the equal rights of men and women and have determined to promote social progress and better standards of life in larger freedom, -------------------- Whereas Member States have pledged themselves to achieve, in cooperation with the United Nations, the promotion of universal respect for and observance of human rights and fundamental freedoms, -------------------- Whereas a common understanding of these rights and freedoms is of the greatest importance for the full realization of this pledge,

Faste uttrykk

UTTRYKK	HVA BETYR
bite i det sure eplet	godta noe man ikke liker
bite i gresset	tape
blåse en lang marsj i	gi blaffen, ikke bry seg
brenne alle broer	forlate alt det gamle
brenne sitt lys i begge ender	jobber mer enn man burde, slite seg ut
bryte isen	løse opp en situasjon der ingen helt vet hva de skal si eller gjøre
bygge på sandgrunn	ha et dårlig grunnlag
falle i fisk	mislykkes
falle mellom to stoler	ikke høre hjemme noe sted
fly i taket	bli skikkelig sint
føre bak lyset	lure, narre
få blod på tann	bli ivrig
få inn med teskje	få det veldig detaljert og omstendelig
få på kroken	lokke til seg noe
gi full gass	sette i gang med full styrke
glimre med sitt fravær	ikke være til stede
grave ned stridsøksen	bli venner igjen etter at man har vært uvenner
gå fra asken til ilden	få det verre
gå i skyttergravene	ikke prøve å finne en løsning i en konflikt
gå over bekken etter vann	gjøre noe unødvendig
gå over streken	gjøre mer enn man har lov til
gå på veggen	kjede seg
gå som fot i hose	være enkelt og lett
ha begge beina på jorda	ikke prøve noe nytt, holde seg til det som er sikkert
ha det som plommen i egget	ha det svært bra, trives godt
ha en rev bak øret	prøve å lure
ha en skrue løs	være litt gal
ha et hjerte av gull	være svært snill
ha gode kort på hånden	kan klare å vinne en diskusjon og få det slik man vil
ha lopper i blodet	ikke klare å holde seg i ro
ha is i magen	stole på at det går bra, være helt rolig
ha sommerfugler i magen	være nervøs og spent
helle kaldt vann i blodet	roe ned noen som er blitt for ivrige
henger ikke på greip	henger ikke sammen, stemmer ikke
holde i sjakk	ha kontroll
holde tunga rett i munnen	konsentrere seg, være forsiktig
hoppe i det med begge beina	sette i gang med noe med full styrke
hoppe i taket	bli svært glad
høre gresset gro	være svært oppmerksom
ikke se skogen for bare trær	ikke oppfatte noe som er lett å se
ikke være noen søndagsskole	være en tøff plass
kalle inn på teppet	overordnet innkaller til en alvorlig samtale, ofte for å påpeke feil
kaste kortene	gi opp
kaste perler for svin	gi noe fint til folk som ikke forstår hva det er
kaste seg hodestups ut i	sette i gang med noe uten å vite hvordan det går
kjøpe katta i sekken	få tak i noe man ikke vet hva er
koke over	bli rasende, miste kontrollen
komme ned på jorda	slutte å drømme og fantasere om umulige ting
legge kortene på bordet	fortelle alt man vet
legge på is	legge til side
legge seg flat	innrømme at den andre har rett
legge seg på hjertet	huske på
leve på stor fot	bruke mange penger
lukte på flaska	være alkoholiker
miste hodet	gjøre ting som man ikke burde ha gjort
rette baker for smed	straffe feil person
ro seg i land	prøve å redde en situasjon, komme med unnskyldninger
rynke på nesa	være misfornøyd
røyke fredspipe	få til en avtale etter en konflikt
satse på feil hest	velge feil
se gjennom fingrene med	ikke være så nøye med regler
seile under falsk flagg	lure, ikke fortelle sannheten
sette det lengste beinet foran	skynde seg
sette fingeren på	kommentere, bemerke
sette foten ned	si stopp
sette over styr	ødelegge, miste
sette sitt lys under en skjeppe	være beskjeden
sitte med trumfesset	ha en opplysning som kan avgjøre saken
sitte på gjerdet	vente og se
sitte som på nåler	være urolig
skjære tenner	være sint
skvette vann på gåsa	gjøre noe som ikke nytter
skyte en hvit pinne etter	ikke klare å få til
slikke noen oppetter ryggen	smiske, si hva personen ønsker å høre
slå seg på brystet	være stolt
slå to fluer i en smekk	få til to ting samtidig
slå under beltestedet	gjøre noe ufint
snakke rett fra leveren	si akkurat det en mener
snu kappen etter vinden	ha forskjellig mening i forskjellige situasjoner
snu på flisa	gjøre noe på en annen måte
snu på skillingen	være sparsommelig
spille førstefiolin	lede, være sjef
spisse ørene	høre nøye etter
stikke under en stol	holde noe skjult
stokke kortene	slutte med noe for å prøve om igjen på en ny måte
strø sand på	godkjenne en beslutning
stå med skjegget i postkassen	være narret og skuffet
stå opp av sengen med det gale beinet først	være i dårlig humør
stå på pinne for	gjøre alt noen sier
svelge en kamel	være nødt til å godta noe en ikke mener er riktig
ta beina på nakken	løpe fort
ta bladet fra munnen	si ting slik som de er
ta mannen i stedet for ballen	være usaklig
ta seg vann over hodet	ta på seg for mange oppgaver
ta skjeen i en annen hånd	gjøre det på en annen måte
ta telling	bli slått ut, tape
telle på knappene	ha problemer med å bestemme seg
toe sine hender	si at det ikke er hans/hennes feil
trekke det korteste strået	tape
tråkke i salaten	være klossete og gjøre feil
vende ryggen til	avvise
vifte med en rød klut	irritere
være en hard nøtt å knekke	være svært vanskelig
være en torn i øyet	irritere
være på jordet	har misforstått, ta feil
være på viddene	ikke skjønne hva saken gjelder